With Schitt's Creek down the rabbit hole

 

Foto: PopTV
Egentlig skulle jeg bare finne en serie jeg kunne ha i bakgrunnen på iPaden mens jeg laget middag og slikt. I stedet startet en besettelse som snart to måneder senere fortsatt holder meg i sitt grep. 

Jeg klager egentlig ikke. Det har føltes litt deilig å bli besatt av noe igjen, det skjer ikke så ofte i en alder av 45 år. Og akkurat nå har jeg tid til å være besatt. Og er internettet noe å gå ut i fra er jeg langt fra alene. Men jeg er litt overrasket jeg er det. 

Schitt's Creek-besettelse i fem stadier: 

1. Sluker serien

Schitt's Creek ble tilgjengelig på TV2Sumo 1. september - uten noen stor fanfare. Jeg hadde hørt om serien før. Den hadde fått noen Emmy-nominasjoner før sommeren. Jeg var ikke så veldig keen egentlig. Men, jeg trengte en serie jeg ikke ser med statsviteren, og den skulle jo være bra, så jeg ga den en sjanse. Torsdag 3. september. Litt masete første episode. Så et par til, men fulgte ikke så veldig godt med. Så dro jeg på hyttetur på fjellet uten at jeg var så veldig hektet. 

Men så skjedde det gradvis. Jeg klarte ikke å gjøre andre ting mens jeg så på. Moiras vokabular. Ansiktsuttrykkene til David. Alexis sine hatter, kjoler og sko. Fredag 11. september ble en merkedag. Jeg så på TV hele formiddagen - EN UKEDAG - UTEN Å VÆRE SYK!!!

Rundt 15. september hadde jeg slukt alle 70 episodene. But I was not ready to move on! 

2. Venter på Emmy-utdelingen og leser alt jeg kommer over om Schitt's Creek og Dan Levy

Schitt's Creek var nominert til 15 Emmy-priser. Utdelingen var 20. september. Det var mange artikler man kan lese. Veddemålnettsteder som skrev om sjansene til Schitt's Creek. På Youtube fant jeg dokumentaren Best wishes, warmest regards som nesten fikk tårene til å trille da en av skuespillerne leste opp et brev fra en gruppe mødre til LGBTQ-barn som takket Schitt's Creek for å ha skapt en verden der et homofilt par er helt normalt og hvor det ikke er noe homofobi. 

Jeg skjønte at jeg var besatt, men jeg tillot meg å være det. Bare fram til Emmys, så skulle jeg gi meg. 

Emmy-sendingen ble ikke vist på noen kanal eller streaming-tjeneste i nærheten av meg. Likevel stod jeg opp kl. 02 (fordelen med å være i permisjon når man er litt besatt) for å følge med på Twitter og folk som postet videoer der og på Youtube. 

Og det var det berømmelige Schitt's Sveep! Serien vant alle prisene i skuespillerkategoriene, samt kostyme, casting, regi, manus og beste komiserie. 

Nå skulle jeg gi meg. 

3. Bestiller Schitt's Creek-effekter og  kanaliserer min indre Moira og Alexis 

Men jeg måtte bare gjøre noe før jeg kunne gi meg. I Emmy-euforien gikk jeg online og på Etsy fant jeg en T-skjorte med et Schitt's Creek-motiv ("Best wishes to you. Warmest regards") jeg falt for. Vurderte også "Love that journey for me" selvfølgelig, men i disse korona-tider føltes den litt uaktuell. 

Jeg kjente påvirkningen fra TV-serien sterkt. Etter timesvis i selskap med tre karakterer med spektakulær fashion-sense, kjente jeg inspirasjonen komme. En hittil ubrukt fedora-hatt fikk luftet seg (jeg kjøpte en ny en i en annen farge også etter hvert) sammen med sjeldent brukte minikjoler når jeg følte meg litt Alexis. Sønnens strikkegenser i med hvite og svarte striper (Juventus-inspirert) og et par All stars-sko ble funnet fram når det var David jeg følte for. Mye sminke, store sløyfer - kan Moira kan jeg. Jeg oppdaget at det var

faktisk en del livsvisdom i denne lille komiserien. Når Alexis sier til broren David før oppkjøringen hans: "People aren't thinking about you the way your thinking about you, David" så slo det meg at det er ingen grunn til å gå rundt å være redd for at noen skal "dømme" hva du har på deg. De fleste har nok med seg selv. 

Også andre Schitts-sitater fikk meg til å tenke. Moiras "Worry is but undernourished enthusiasm" resonnerte også her jeg sitter med mine i-landsbekymringer. At jeg bekymrer meg for noe, kan jeg "reframe" (vet ikke helt hva det er på norsk) det til å tenke at det betyr  at jeg bryr meg om noe, heller se mulighetene det gir...?

4. Ser alle episodene på ny... og på ny

Jeg ble egentlig først virkelig hektet på serien da David får et romantisk forhold til karakteren Patrick. Jeg så alle scenene hvor de var sammen på ny, og ofte favorittene på ny igjen. I starten var det de opplagte tingene - Patrick som synger Simply the best til David, David som lipsyncer til Tina Turners versjon, første kyss, første "jeg elsker deg", frieri og bryllup. 

Senere var det andre scener jeg likte best. Patrick som vil bli deleier i butikken David skal åpne. Davids bustete hår når han kommer hjem fra første overnatting med Patrick. Klemmen etter at David ber Patrick gå på en date med en kjekk kunde for å sjekke ut andre menn, hvorpå David angrer, og blir så glad da Patrick kommer tilbake fra daten og sier han ikke har behov for å være sammen med noen andre menn. 

Foto: PopTV

Jeg begynte også å høre på diverse podcaster hvor bl.a. serieskaper Dan Levy intervjues om de ulike sesongene, og også ivrige fans som diskuterer de ulike episodene. 

Det gikk det opp for meg at jeg egentlig ikke hadde fulgt så godt med første gang jeg så serien. Den skulle være en sånn iPad-serie,  underholdning når jeg laget mat, strøk klær o.l. Men det var utrolig mye bra dialog og fine klær jeg rett og slett ikke hadde fått med meg. Så da måtte jeg se hele serien på ny. Denne gang uten distraksjoner. 

5. Stalker Schitt's Creek i sosiale medier

Jeg er egentlig ingen stor Twitter- eller Instragram-bruker, men da Schitt's Creek vant så mange Emmy's var jeg innom. Den 4. oktober kom Schitt's Creek sesong 6 på amerikansk Netflix. I begynnelsen var jeg bare innom når jeg hadde behov for litt adspredelse. Deretter ble det noe jeg gjorde flere ganger til dagen. Hashtagen #Schittscreek var endeløs. Begeistrede seere over alt. Jeg innså jeg var langt fra alene i min besettelse. Det var folk som hadde langt større problemer enn meg. 

Inn mot halloween har mengden innlegg med halloweenrelaterte Schitt's Creek-kostymer nesten endeløs og enda er det noen dager igjen. Jeg aner ikke hvor mange som har delt dette instagram-bildet med noen veldig søte barn utkledd som Johnny, Moira, David og Alexis, men  det er mange! 

DETTE KAN BARE IKKE VEDVARE.

Postscript 5. november

Jeg er ute av den verste besettelsen. Det amerikanske valget sørget for det. Nyheter og nyhetsscrolling fikk prioritet over serietitting og SoMe-scrolling. Men gleder meg veldig til å se serien på ny - fra episode 1. Skal bare gi det litt tid for litt redd det samme skjer igjen...