Ytterligere sartoriell sanering

Flere onlinekjøp må til pers -  Valentino-topp med gigantisk sløyfe, Carven-jakke med rart snitt og spraglete snekkerbukser. 

Ny uke - nye muligheter for å riste løs skjelettene i skapet og ta dem med på luftetur i nærområdet Bydel Alna. 

Valentino-topp med gigantisk sløyfe bak

Det var en periode for 3-5 år siden hvor jeg lot meg friste av designerklær på salg på internettet. Alt jeg kan si at det var vel ofte gode grunner til at akkurat disse klærne var nedpriset 60-70 prosent. En av dem var en svart-og-hvitstripet topp med en stor svart sløyfe på ryggen fra Valentino. 

Jeg har vel aldri følt meg helt vel i den (av forståelige årsaker vil jeg si) og ofte tatt den av igjen før jeg har forlatt heimen, men jeg kjenner meg mer positivt innstilt til den nå etter å ha sett dommer Esme Youngs begeistring for store sløyfer på The Great British Sewing Bee på NRK. Og etter fire uker med intens Schitt's Creek-besettelse og mye Moira Rose-påvirkning skal det liksom så mye mer til å tenke at et klesplagg er litt "out there". 

Ettersom sløyfa og et stivt stoff vanskeliggjør paring med en cardigan

eller dressjakke bestemte jeg meg for å ta en genser under for å holde varmen nå når høsten er her. Rødt fungerer alltid med svart og hvitt - no..? - så jeg gikk for en rød alpelue som tilbehør. 

Helt ærlig, jeg følte meg ikke så aller verst med en oversized sløyfe på ryggen, og den iranske eieren av vaskeriet på Tveita mente jeg så ut som "a french woman in Paris" (mulig det hadde mer med alpeluen og Marc Jacobs-solbrillene), men uansett: Stripete topp med diger sløyfe får bli. 

Dressjakke fra Carven med underlig snitt

Jeg har alltid mistenkt at denne jakka er en slags feilvare for jeg kan ikke huske at bildene på intenettet en gang hintet om det enorme volumet i denne dressjakka. Det synes kanskje ikke på bildet, men jakka er vid. Veldig vid. 

Fargene gjør den også litt vanskelig, det fungere dårlig med svart inni synes jeg, også hvitt, Jeg brukte den noen ganger med en rosa silketopp, men den har bare forsvunnet. 

Men, jeg fant en lyserosa T-skjorte i skuffen, og paret jakken med noen Levis-jeans, Zara-ballerinaene med remmer (og ullsåler) og en Fedora-hatt innkjøpt i forbindelse med Halloween et år. Fint å få luftet den også når alt kommer til alt. 

Tja, alt hjelper med solbriller og spisse ballerina spør du meg, men følte meg ganske så OK i dette antrekket også. Carven-jakka will live to see another day. 

Rutete snekkerbukse 

Okei, som en kvinne over 40 er det bare på sin plass å gjøre et skikkelig bomkjøp når man kjøper en snekkerbukse. Hva tenkte jeg egentlig på?! Det er bare det at på internettet er det veldig mange bilder av kvinner som ser veldig kule ut i snekkerbukse, så da jeg plutselig kom over en på salg på Zalando for noen år siden, slo jeg til. 

Snekkerbukser bør være stramme. Selv i størrelse 34 er ikke denne i nærheten av stram en gang. Jeg ser ut som et barn i den. Uansett hva jeg gjør. Leggvidden umuliggjør høye hæler. Selene er umulig å feste på en måte som ikke ser idiotisk ut. Jeg har aldri gått med den offentlig. Aldri. Den eneste grunnen til at denne ikke er bortvist fra klesskapet for lengst er at jeg ikke har villet innrømme graden av mislykkethet når det kommer til dette online-kjøpet. Så den har ligget der og plaget meg i påvente av at jeg skulle sy den opp i et siste forsøk på å få noe bruk ut av den. 

Så, denne uka fikk den for første gang oppleve friluft. Og det skal jeg gi den, den er sykt behagelig. Nesten behageligste buksa jeg noensinne har hatt på meg. Jeg feiget ut og paret den med en rosa jakke som skjulte snekker-delen av buksa. 

Vel hjemme etter en tur på Tveita-senteret spurte statsviteren om jeg hadde sydd buksa selv - og ikke på en positiv måte for å si det slik. Selene falt hele tiden ned, og konkusjonen ga seg vel egentlig selv: Snekkerbuksa må gå. 

Men, behagelig som den dog er, og selene kan sikkert fikses med en knute, så tror jeg kanskje den skal få et liv som malingsbukse eller hyttebukse.