Yes, there is such a thing as too much yoga - i hvert fall power yoga

Jeg har vondt i ryggen, en tå er ute for telling og jeg følere meg stivere enn før. Litt usikker på den power yoga-challengen jeg ga meg selv... 

Jeg var egentlig ganske fornøyd med meg selv. I to måneder hadde jeg daglig gjennomført Sarah Beths ukesprogram pluss fulgt en del andre videoer. Framgangen var ikke voldsom, men litt mykere og sterkere følte jeg dog at jeg ble. Så jeg bestemte meg for å komme meg litt ut av komfortsonen og teste ut noen av power yoga-videoene hennes. Jeg skulle i gang med intet mindre enn en poweryogauke. 

Og det gikk bedre enn jeg hadde fryktet. Jeg ble svett, men det var ikke slik at jeg følte jeg skulle dø, eller at jeg ikke klarte noen av øvelsene. Så jeg plukket litt videoer her og der og gunnet på. 

Det gikk bra de første dagene. Jeg begynte til og med å prøve å lære meg noen av disse rare styrkeøvelsene som finnes i yoga. Noen så jeg umiddelbart var langt utenfor mitt register, men jeg ga meg i gang med det Sarah Beth kaller en "side crow" - sidekråke? 

De første forsøkene som endte med hodet deisende uelegant ned i matta og begynnende brannsår på albuene - men det var fremgang. Etter noen dager klarte jeg en sidekråke i 10 sekunder. Ikke at jeg mestret den, men var på vei følte jeg. 

Sarah Beth gjør en "side crow". Facsimile fra Sarah Beth yoga på YouTube. 

Et annet prosjekt ble "camel pose"- en øvelse som jeg begeistret ga meg i gang med, for det føltes så yogete. Yoga-livet smilte og jeg brukte stadig mer tid på yoga. 

Mot slutten av uka skjedde det noe. Jeg ble plutselig stivere enn jeg hadde vært. Over alt. Om det var såre muskler eller at jeg hadde gjort mindre hathayogaøvelser som gir fleksibilitet vites ikke. 

Og too much camel hadde gjort et eller annet med musklene i høyre delen av nedre rygg slik at jeg så ut som en geriatrisk krabbe når jeg skulle reise meg fra sofaen. Sidekråka var også saga blott, føttene deiset uelegant i bakken etter få sekunder. 

Og så, i min iver etter å komme litt høyere opp med foten på matta når jeg skulle ta en "low lunge" (aner ikke hva disse tingene heter på norsk, men er når man f.eks. står i downward facing dog - "hund som ser ned"? - og skal flytte en foten helt øverst på matta mellom hendene), dundret jeg en tå på venstrefoten inn i matta. Yoga-matter må være designet for mye friksjon, for det var ikke slik at foten bare gled videre. Nei, tåa fikk kjørt seg skikkelig og må sportsteipes ganske heftig for å være funksjonell og ikke for smertefull. 

Litt deppet så jeg en video hvor Sarah Beth forteller om de ulike yoga-stilene hun underviser i for å se om det ga noen innsikt i den negative trenden jeg var inne i. 

Note to self - gjør litt research før man kryper ut av komfortsonen i yoga. Sarah Beths anbefaling var å gjøre power yoga maks tre ganger i uka. Som relativt stiv og utrent 45-åring var kanskje ikke en ukes power yoga-kjør den beste ideen. Alt med måte liksom. Gjelder så mangt her i livet. 

Så, nå gjelder det bare å stå i yoga-motgangen med stivere muskler og øm tå. Rart med det. Når man bare opplever fremgang så er det meste lystbetont. Men når man ikke får ting til like bra som en uke før, da blir det tyngre. Stakkars toppidrettsutøvere som blir skadet - min lille yoga-nedtur har gitt meg fornyet respekt for idrettsutøvere som sliter.