Sartoriell sanering i klesskapet

Det slo meg plutselig at permisjonslivet åpner for nye garderobevalg. Jeg skal ikke lenger på jobb og måtte se halvveis anstendig ut. Jeg skal jo være ærlig at det blir mye yogajumpsuit og leisure wear her hjemme, men innimellom er jeg jo ute blant folk også nå. Jeg vet jeg har en del klær i garderoben jeg aldri bruker, men som kanskje nå, når jeg ikke skal på jobb, kanskje kan komme til heder og ære. Ev saneres for alltid. 

Denne uka har både noen gamle travere, samt noen nyere feilkjøp jeg ennå ikke helt vil innrømme var feilkjøp, fått bli med ut på lufting. 

Søndag: Arvet HM-bluse med rysje på søndagstur til Jokeren på Bryn for å kjøpe kattemat

Denne blusen var hvit da jeg fikk den. Rysje er vel ikke helt meg, så bruken har vært litt laber. Den ble lilla i vinter i forbindelse med at jeg gikk inn i en liten fargingsfrensy etter å ha lest Farge-Dagnys bok om farger. Med hvite sømmer for tråden var selvsagt ikke bomull. Selv med hvite sømmer og rysje føler jeg likevel at jeg ser litt ut som en biskop i denne blusen. Jeg brukte den på jobb én gang etter farginga sammen med en blå dress. Følte meg ikke veldig komfortabel da, og gir den kun én sjanse til nå. 

Jeg droppet dressbukse denne gang og paret biskopsblusen med en gammel garderobefavoritt, nemlig J Brand-jeansa jeg kjøpte på Bloomingdales på midten av 2000-tallet (2004?) og en svart kardigan. Jeg hadde ingen store søndagsplaner, så det ble med en spasertur til Jokeren på Bryn for å kjøpe kattemat. 

Jeg kan ikke påstå at det var ubehagelig å ha på seg blusen, og jeg tror ingen av klientellet på Jokeren ofret meg og mine sartorielle strabaser en tanke. 

Men... Jeg synes det var veldig greit å ta blusen av igjen, og jeg må innrømme at jeg tenkte at nå er det lenge til neste gang jeg må ha den på. Ikke det beste tegnet hvis målet er å føle seg vel i noe...  

Dom: Blusen må ut

Mandag: Beige minikjole fra Meteor shower på ukeshandling på Tveita-senteret

Dette er en minikjole i chiffon kjøpt på Brick Lane mens jeg besøkte en amerikansk venninne i Øst-London på midten av 2000-tallet. Den har vel aldri vært en vinner i garderoben. Den er opplagt veldig kort så helt upassende i jobbsammenheng. Og en håpløs farge med tanke på at man flasher MYE lår og legg. HVITE lår og legger. Som får en sykelig hvitgult skinn når man har på seg denne kjolen. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor denne kjolen ikke for lengst blitt donert til Fretex. Jeg tror det handler om nostalgi (London - Brick Lane - amerikanske venninne) og en fjern tanke om å gjøre den om til en topp slik at upassende lengde ikke lenger er et hinder. 

Total mangel på solbrune legger og høstluft gjorde svarte strømpebukser til et must denne mandagen. Kjolen ble videre paret med en svart Tom Wood-blaser og Nike-joggesko. Anledningen var ukeshandlinga på Tveita-senteret. Tveita-senteret er vårt elskede lokalsenter. Et herlig sted. Et sted folk virkelig føler seg komfortable. Komfortable nok til at jeg vil gå hen å si at gråmelerte sweatpants er standardbekledning blant de besøkende. Det er altså ikke noe sted man trenger å føle på noen stor risiko for klesmessig ubehag eller hevede øyebryn fra de andre handlende. Noe med å se flisen i sin brors øye og ikke bjelken i sitt eget osv.   

Men, de færreste bryr seg egentlig om hva andre har på seg. Det viktige er jo at man føler seg vel selv. Vel, denne mandagen på Tveita følte jeg meg vel i minikjolen fra London øst. Og når man ikke skal på jobb, hvem bryr seg om kjolen er litt - OK - veldig - kort?

Dom: Minikjolen får bli - i hvert fall så lenge jeg er i permisjon. 

Tirsdag: Blå Bash-kjole på bursdagsshopping på Torshov Sport og Elkjøp Alnabru

Dette er en kjole jeg liker godt. Kjøpt på venninnetur i Berlin for 4-5 år siden. Brukt ganske mye, men... Kjolen er for stram! Og jeg liker ikke utrigningen lenger! Jeg tror faktisk kjolen alltid har vært litt stram over ryggen og gitt redusert evne til å strekke hendene frem når jeg har på meg denne kjolen. Jeg har bare vært mer villig til å tolerere det før. Det med utrigningen har nok en del å gjøre med aldring og hudens reduserte elastisitet å gjøre - *host*. Og muligens en kilo ekstra på magen bidrar til at kjolen kryper litt over knærne nå innimellom. 

Vel, jeg slo to fluer i én smekk og paret den med en grønnrutet skjorte som også ligger litt tynt an i klesskapet. 

Anledningen var shopping av bursdagsgaver til den kommende 10-åringen i huset. Ferden gikk til Torshov Sport - avdeling hockey -  og Elkjøp på Alnabru. 

Litt overraskende trivdes jeg i selve looken dette antrekket ga. Men, kjolen ble ikke magisk større selv om jeg dekket overdelen med en skjorte. Det var litt trangt ja. Og litt kort etter vi inntok middag på vietnamesisk restaurant på Torshov og magen fikk litt mere volum. Er veldig i tvil her altså. 

Dom: Bash-kjolen skal tas med til skredder for å se om den kan gjøres om til et Bash-skjørt. 

Onsdag formiddag: Mønstrete Alain Manoukian-kjole på Åpent bakeri Ensjø

Denne kjolen kjøpte jeg rundt år 2000 på en butikk på Paleet. Jeg er litt usikker på hvorfor jeg har den fortsatt for det er lenge siden jeg egentlig har likt armene, utringningen eller mønsteret. Jeg tror det handler om at det var et veldig bevisst kjøp den gang, at jeg betalte for å få glidelåsen reparert en gang jeg måtte klippe meg ut av kjolen og at jeg har fått noen komplimenter for den i yngre dager. Den har fått bli pga nostalgi mao.  

Dette er jo en sommeraktig kjole så det blir kanskje feil å teste den i høstværet, men med tanke på at den har hengt ubrukt gjennom sommersesongen må den levere nå ellers ryker den. 

Vel, den fikk i alle fall luftet seg ordentlig på sykkelturen ned til en lunsjavtale på Åpent bakeri på Ensjø. Jeg brukte den med en boleroaktig dongerijakke, men uten at det hjalp nevneverdig. Jeg trives ikke i kjolen og den ble skrelt av det sekundet jeg kom hjem fra lunsj. 

Dom: Kjolen må ut

Onsdag ettermiddag: Futuristisk hooded demobaza-jakke på hockeymamma-ærend på Furuset

Dette klesplagget smerter! Jeg har ikke fått det til å fungere med noe, men jeg hater å innrømme at jeg gjorde et skikkelig dyrt bomkjøp for et år siden bare. På forsommeren i fjor kjøpte jeg nemlig en Demobaza-kjole på Hevn i Torggata. Kjolen var spesiell, men jeg elsket den og brukte den masse hele sommeren. Det medførte en ettermiddag med intens googling av demobaza-klær. Demobaza er mye rart. Ultratynne asiatiske modeller som går rundt i svært dyre tights og futuristiske filler rundt armene. 

Men noen veldig kule kjoler da. 

Facsimile fra demobaza.com

Vel, googling på produkter går aldri ubemerket hen på Internettet. For da høsten kom ble jeg plutselig forfulgt av demobaza-annonser. Salgsannonser. I et svakt øyeblikk i uheldige omstendigheter (ett glass rødvin - iPad - PayPal som ikke krever at du har kredittkort tilgjengelig) bestilte jeg denne "jakken". Som riktignok var på salg, men som senere ble langt dyrere da tolletaten ville ha både toll og fortollingsgebyr. 

Jeg har dessverre ikke noe bilde av hvordan jakken så ut på modellen, men jeg mener bestemt at den på hennes svært tynne kropp fikk en mer futuristisk tunika-look som ikke var helt ueffen. 

Men snakk om ubrukelig plagg! 

Ren bomull med noen sølvtråder i - null beskyttelse mot vind eller fukt mao så kun bruk innendørs eller på varme dager (men hvem vil egentlig gå rundt med svart hettejakke på varme dager?). Armene er kjempelange, noe som ser kult ut på bilder, men som gir meg helt spader. Trådene som skal holde skiten sammen gir ikke spesielt god mening, og den er ikke tunika-lengde på denne size small, men litt rund mage,-forbrukeren for å si det slik. 

Vel, jeg er motivert for å få denne jakka til å fungere på ett eller annet vis. I vinter kjøpte jeg noen svarte Doc Martens-boots som jeg tenker kanskje kan fungere til denne greia. Jeg paret den med en lite brukt lyseblå bukse kjøpt i Hamburg en gang som jeg også sjelden bruker (fargen!), men som har noen glidelåser og slikt som kanskje kan funke. Jakken er jo ubrukelig som høstjakke, men tok på meg en genser og boblevest under, samt skjerf i halsen for å sikre egen helse og velvære. 

Nå er jo ikke Furuset Forum og Furuset senter noen designmekka å snakke om, men jeg følte meg ikke så aller verst i dette antrekket. Hjalp med solbriller. Kanskje jeg kan bli en hetteperson? I hvert fall når jeg er i permisjon...? 

Og på vei hjem kom jeg på at jeg har en svart, tynn boblejakke som jeg kan bruke som et litt tykt fõr i jakken framover. Vel, vel, things are looking up. 

Dom: Jakken får bli - i hvert fall litt til