Husmoråret - eller midtlivskrisa om du vil

I vinter oppdaget vi at det var mye kondens i kjøleskapet. Det dryppet og dryppet. Som den statsviteren og historikeren  vi er, ble løsningen å sette inn en hvit, tom isboks til å fange opp kondensvannet på avveie. Det er både plasskrevende og krever oppfølging, men noe annet fremstod som veldig stress.   Men så , her om dagen tenkte jeg at kanskje det var mulig å gjøre noe med den store mengden kondensvann - noe som ikke innebar å kjøpe et nytt kjøleskap. Google-søket "vann i kjøleskap" ledet meg til hjemmesidene til AEG hvor følgende forslag til løsning stod:  "1. Rengjør dreneringshullet i kjøleskapet" "2. Tøm dryppskålen" "3. Plasser varene i skapet slik at luften kan sirkulere fritt"  "4. Ikke blokker dreneringshullet med varer"  Jeg gikk dermed i gang med å rydde ut av kjøleskapet for å finne dette dreneringshullet. Da oppdaget jeg følgende:   Det er altså et støvfilter i "kondensboksen" som skal rengjøres hver tredje må...

Det slo meg plutselig at permisjonslivet åpner for nye garderobevalg. Jeg skal ikke lenger på jobb og måtte se halvveis anstendig ut. Jeg skal jo være ærlig at det blir mye yogajumpsuit og leisure wear her hjemme, men innimellom er jeg jo ute blant folk også nå. Jeg vet jeg har en del klær i garderoben jeg aldri bruker, men som kanskje nå, når jeg ikke skal på jobb, kanskje kan komme til heder og ære. Ev saneres for alltid.  Denne uka har både noen gamle travere, samt noen nyere feilkjøp jeg ennå ikke helt vil innrømme var feilkjøp, fått bli med ut på lufting.  Søndag: Arvet HM-bluse med rysje på søndagstur til Jokeren på Bryn for å kjøpe kattemat Denne blusen var hvit da jeg fikk den. Rysje er vel ikke helt meg, så bruken har vært litt laber. Den ble lilla i vinter i forbindelse med at jeg gikk inn i en liten fargingsfrensy etter å ha lest Farge-Dagnys bok om farger. Med hvite sømmer for tråden var selvsagt ikke bomull. Selv med hvite sømmer og rysje føler jeg likevel at jeg ...

Før jeg gikk ut i permisjon var planen å gå mye turer. Særlig i Østmarka. Alle Ola Dilt-postene pluss tilleggspostene skulle til pers. Jeg skulle bestige topper i Nordmarka. Jeg skulle ta bilen fatt og besøke ukjente steder som fristet. Fredag skulle være turdag med stor T.  Så langt er dette langt fra realitetene. For når man er mye for seg selv så er det ikke markas ro som frister slik det gjorde før har jeg oppdaget. Det er bylivet. Mennesker. Tur er faktisk blitt nesten ensbetydende med å ta min kjære Electra el-sykkel, sykle til nye  Deichmanske for henting og levering av bøker, deretter å vandre litt rundt i Oslos fjordby. Se på måkene på Operaen. Sitte i liggestolene langs Akerselva. Jage kunstverk og pokemons i Bjørvika. Spise mangosorbet på Aker Brygge. Besøke et galleri på Tjuvholmen. Oslo er en fantastisk by! Et av stedene jeg oppdaget på mine vandringer i Bjørvika, er Oslo badstuforenings fire badstuer som ligger rett bak operaen. I sensommersola hoppet folk fra b...

 August var tidenes bokmåned for meg. Gode bøker. Mange bøker.  Mjøsa rundt med mor av Bjørn Hatterud. Likte godt ! Kroppen er en morder  av Kitty Byng. Likte historien, men hurtigleste alt av refleksjoner og annet dilldall. Not my favorite, men interessant tema.  Hendelsen  av Annie Ernaux. Ikke så fascinert av Ernaux som resten av verden tror jeg, men en veldig sterk historie. Og det ble jo en bra "double feature" med Byngs roman om hvordan et lesbisk par strever med å bli gravide, mens Ernaux desperat prøver å ikke være gravid lenger.  Half of a yellow sun  av Chimamanda Ngozi Adichie. Yowsa !  Velkommen til Amerika av Linda Bostrøm Knausgård. Jeg må innrømme at jeg leser bøkene til Bostrøm Knausgård litt fordi jeg har leste Min kamp-bøkene av Karl Ove Knausgård. Jeg føler at jeg i rettferdighetens navn må gi Bostrøm Knausgård sjansen til å utlevere sine versjon av livet sitt. Denne var ikke like god som Oktoberbarn , men helt OK.  The boo...